mitt livs største mareritt

Nå har jeg nettopp overvunnet en liten frykt! Jeg er nemlig LIVREDD for hunder. Det er ikke bare litt, men jeg gråter nesten når jeg ser dem. Jeg får en skikkelig grøssning når jeg ser en hund og trekker meg så langt unna det er mulig. For 2 år siden fikk tanta og onkelen min er rottwiler eller noe, og denne hunden har jeg blitt veldig glad i. Det er den eneste hunden jeg virkelig tørr å se på. Han er faktisk utrolig søt. Men alikevel, så har denne hunden også vært skremmende. Idag var onkel og tante med familien og en familie til på besøk hos oss. Dette var kjempe koselig og jeg ante fred og ingen fare da jeg satt oppe å spiste. Da jeg litt senere gikk ned, fikk jeg en STOR oppgave. JEG skulle gå tur med den store hunden; JUNIOR. jaja, tenkte jeg og gikk av gårde sammen med Danielle. Det var faktisk ikke så skummet. Det var en vanlig tur føltes det ut som, til junior begynte å dra. Jeg har aldri trodd at en hund kan være SÅ sterk. Jeg måtte til slutt sette med ned, for å holde han igjen. Men det ble en kjempe koselig tur tiltross for en møkkete rumpe, og litt bæsjeplukking. Jeg fikk meg til og med en kjempe koselig prat med Danielle på Stavsbergskolen. 

-Anniken